Akkurat nå lever vi litt i to land

Denne uken har jeg vært litt usikker på hva jeg egentlig skulle skrive om.

Ikke fordi det ikke skjer noe. Snarere tvert imot.

Det skjer egentlig veldig mye, men det er kanskje ikke den typen ting som nødvendigvis ser så spennende ut på Instagram.

For akkurat nå lever vi litt i to land.

Andreas er i Norge, mens jeg er her i Spania med barna. Og hjemme i Norge holder han på med den kanskje minst glamorøse delen av hele dette Spania-eventyret vårt:

Han rydder ut huset.

Da vi solgte huset, gikk vi med på overtakelse etter bare én måned.

De fleste har kanskje rundt tre måneder på seg. Vi tenkte vel noe sånt som: Dette fikser vi.

Og selvfølgelig fikser vi det.

Men herregud så mye man rekker å samle opp gjennom et familieliv 😂

Jeg var i Norge i fem dager og startet sorteringen. Hva skal ned til Spania? Hva skal vi beholde til en eventuell mindre leilighet i Norge? Hva skal på lager? Hva skal selges? Og hva i all verden har vi egentlig spart på i alle disse årene?

Planen er jo at vi etter hvert ønsker å investere i en mindre leilighet i Norge. Både fordi vi ønsker å holde oss inne på boligmarkedet, fordi jeg fortsatt har kunder og jobb i Norge, og fordi det vil være fint å ha en base når vi er der.

Og ikke minst med tanke på barna.

De blir større, og hvem vet hvor de ønsker å studere eller bo senere? For oss føles det derfor riktig å fortsatt ha en liten base i Norge – selv om livet vårt akkurat nå er her i Spania.

Men før vi kommer dit, skal et helt hus tømmes.

Og nå er det Andreas som står midt oppi det.

Dere vet hvordan det er.

«Den kan vi selge senere.»

«Den kan vi sette på lager.»

«Kanskje barna vil ha den en dag.»

«Den der kan jo være grei å spare på.»

Og plutselig har du et loft, en garasje og en bod full av ting som på et eller annet tidspunkt har fått stempelet kan være greit å ha 😂

Nå er Andreas i Norge i to uker, og totalt har vi hatt under tre uker på å få dette til, siden vi ikke hadde mulighet til å være i Norge den ene uken.

Selge. Kaste. Gi bort. Lagre. Sortere.

Jeg kjenner veldig på det han står i akkurat nå.

Samtidig har jeg en sånn greie når ting føles litt overveldende. Jeg begynner å tenke på datoen hvor det er ferdig.

Tenk så deilig det blir når vi kommer dit.

Når nøklene er levert. Huset er tømt. Alt er sortert. Og den delen av prosessen faktisk er over.

Det er litt sånn jeg kommer meg gjennom ting.

Så med tanke på hva Andreas holder på med i Norge, skal jeg absolutt ikke klage.

Men jeg kan jo opplyse om at logistikken her hjemme heller ikke akkurat har tatt ferie 😂

Det blir mye kjøring.

Skole, aktiviteter, venner, trening, henting og levering. Her kan ikke barna bare gå til alt på samme måte som vi var vant til i Norge, og når man plutselig er én voksen som skal få kabalen til å gå opp, merkes det.

Og jeg merker også at min egen trening er noe av det første som ryker når dagene blir fulle.

Det er ikke bra.

For jeg blir faktisk litt grinete når jeg ikke får trent 😂

Jeg kjenner det på kroppen med én gang, og jeg vet hvor mye bedre jeg fungerer når jeg får den tiden. Så det skal jeg prøve å få litt mer kontroll på igjen denne uken.

For selv om hverdagen er hektisk, har vi selvfølgelig rukket noen fine ting.

Vi har vært og sett Charlie spille håndballkamp, og ekstra gøy var det at kampen faktisk var her i området denne gangen.

Det skjer typ aldri 😂

Vi har vært på tacofredag i Sjømannskirken, som alltid er så hyggelig og virkelig har blitt en fin del av livet vårt her.

Og i dag har vi vært i El Gran Parque de Mijas sammen med venner. Gran Parque de Mijas – mer informasjon →

Barna har syklet rundt, skravlet og kost seg, mens vi voksne har fått hengt litt sammen. Egentlig akkurat sånn en søndag skal være.

Og så hadde vi en veldig rolig lørdag.

Fy søren, så deilig det var.

Yngstemann fikk besøk av en venn, som i den alderen nesten fungerer som barnevakt i seg selv 😂 De ordner seg, leker og holder på, mens jeg plutselig får gjort litt hjemme.

Jeg skulle egentlig i et 40-årslag på kvelden, men det fikk jeg rett og slett ikke til denne gangen.

I stedet ble det middag med barna og masse latter 🥰

Og vet dere hva? Det var enormt koselig.

Noen ganger er det faktisk akkurat det man trenger.

Det er kanskje egentlig det jeg kjenner mest på akkurat nå.

Jeg gleder meg skikkelig til Andreas kommer hjem.

Og ikke først og fremst fordi jeg trenger noen til å dele kjøringen med eller fordi hverdagen blir enklere når vi er to.

Jeg savner ham fordi det rett og slett mangler noe her når han ikke er hjemme ☺️

Selvfølgelig gleder jeg meg også til at vi igjen kan dele på alt det praktiske, jobbe mer sammen sånn vi trives med og være hele familien samlet under samme tak.

Men mest av alt gleder jeg meg bare til å ha mannen min hjemme igjen.

Det er litt spesielt å tenke på at han akkurat nå står i huset som var hjemmet vårt i Norge og pakker ned det siste av livet vi hadde der, mens jeg sitter her i huset som nå føles som hjemmet vårt i Spania.

For ett år siden hadde det sikkert føltes mye større og skumlere.

Nå føles det egentlig mest som neste steg.

Litt kaotisk akkurat mens vi står i det, selvfølgelig.

Men jeg gjør som jeg alltid gjør:

Jeg tenker på dagen det er ferdig.

Den dagen Andreas kommer tilbake. Den dagen huset er tømt. Den dagen nøklene er levert og vi ikke lenger har et helt hus i Norge som venter på oss.

Da tror jeg faktisk vi kommer til å kjenne enda litt mer på at år to virkelig har begynt.

Men akkurat nå?

Nå skal jeg få barna gjennom enda en uke, prøve å snike inn noen treningsøkter 😂 – og telle ned dagene til Andreas er hjemme igjen 🤍

Xoxo

Susan 💋