6. oktober 2026 · Hverdagsliv
Endelig litt mer plass til livet her

Etter noen ganske intense uker kjenner jeg at jeg trenger litt mer plass til familien, vennene, små utflukter – og tydeligvis også sitrontrær 😂
De siste ukene har vært ganske intense, og jeg kjenner at det er utrolig deilig at det nå begynner å åpne seg litt mer tid til å faktisk leve livet her igjen.
Og jeg merker hvor mye jeg har gått og stresset den siste tiden. Spesielt på magen.
Altså, jeg må seriøst ha stressmage. Ikke én shorts går på akkurat nå 😂 Jeg husker så godt hvordan det var på omtrent samme tid i fjor. Da slet jeg så mye med magen at jeg til slutt endte opp på et privat sykehus for å få det undersøkt.
Så når jeg kjenner igjen litt av den samme følelsen nå, tenker jeg at kroppen kanskje prøver å fortelle meg at det har vært litt mye.
Hus i Norge. Tre barn. Jobb. Andreas borte. Logistikk. Alt som skal ordnes.
Nå har jeg lyst til å bruke mer tid på ting jeg faktisk har lyst til å gjøre. Oppdage nye steder. Fikse hjemme. Møte venner. Være litt mer spontan.
Rett og slett få litt mer plass til livet her igjen.
Endelig samlet igjen
Fredag kveld kom Andreas endelig hjem etter to og en halv uke i Norge. Han måtte riktignok rett videre på jobb på Palma først, men lørdag var vi endelig samlet igjen.
Alle fem.
Eller seks, hvis vi teller med Mino. Og det gjør vi selvfølgelig 😂
Så vi bestemte oss for å ta en dagstur til Nerja, som har blitt et av favorittstedene våre.
Vi har vært der flere ganger tidligere, men da har det stort sett handlet om snorkling. Denne gangen hadde vi lyst til å utforske litt mer av selve byen også.
Og herregud, så fint det er der.
Vi ruslet rundt, fikk med oss markedet, stoppet ved de fantastiske utsiktspunktene og oppdaget enda flere strender og små bukter hvor vi allerede har lyst til å dra tilbake for å bade og snorkle.

Planen var egentlig å besøke grottene også, men det rakk vi selvfølgelig ikke 😂 Og nå har jeg i tillegg fått tips om å padle ved fossefall, så det ser ikke akkurat ut som vi er ferdige med Nerja med det første.
Det beste var nesten at det duskregnet hjemme i Benalmádena, mens vi hadde strålende vær i Nerja.

Nerja står i hvert fall fortsatt veldig høyt på listen min over steder jeg anbefaler å oppleve her på Costa del Sol. Les mer om Nerja →
Plutselig står jeg og vurderer appelsintrær
Søndag fikk jeg skikkelig lyst til å fikse litt hjemme, så vi dro på det jeg bare kan beskrive som Spanias svar på Hageland.
Og altså … dette kan bli farlig 😂
Appelsintre? Sitrontre? Limetre?
Hvorfor velge? 😂

Denne gangen kom vi hjem med ny urtehage og noen busker, men vi skal definitivt tilbake.
Det er egentlig en ganske liten ting, men samtidig sier det mye om hvor vi er nå.
I fjor handlet mye om å finne ut om dette livet faktisk fungerte for oss.
Nå går jeg rundt og vurderer hvilket sitrustre jeg skal plante hjemme.
Det er ganske stor forskjell.
Og om noen uker kommer også flyttelasset vårt ned fra Norge. Da kommer enda litt mer av det gamle livet vårt inn i det nye huset vårt her.
Vi har fått våre mennesker her
Søndagen avsluttet vi med middag på Sukiyaki i Fuengirola sammen med et vennepar.
Og det er kanskje noe av det fineste jeg kjenner på nå:
Vi voksne har også fått venner her.
Venner vi spontant kan dra ut og spise med, dra på stranden med eller henge hjemme hos.
Eller bare få en melding:
«Hei, nå vil jeg skravle litt. Når får vi til en lunsj?»
Jeg elsker det.
For det var faktisk noe av det jeg savnet det første året. Barna skulle finne sin plass. Vi skulle finne vår plass. Alt var nytt, og relasjoner tar tid.
Nå har vi mennesker rundt oss som har blitt en naturlig del av hverdagen vår.
Og det betyr utrolig mye.
Og ja – nå er vi faktisk ferdige
Midt oppi alt dette skjedde det selvfølgelig én ganske stor ting denne uken også.
Tirsdag leverte Andreas nøklene til de nye eierne av huset vårt i Norge.
Fy flate, for en måned det har vært.
Men nå er vi i mål.
Huset er levert, og om noen uker kommer flyttelasset ned hit.
Og kanskje er det nettopp derfor jeg kjenner så sterkt på alle de små tingene nå.
At jeg vil dra på dagstur til Nerja. At jeg blir oppriktig gira av tanken på et sitrontre 😂 At vi kan sende en melding til noen venner og møtes til middag. Eller at en venninne bare kan sende:
«Når får vi til en lunsj? Jeg trenger å skravle.»
Etter noen uker hvor hodet har vært fullt av alt som må gjøres, begynner det endelig å bli litt mer plass til det jeg har lyst til å gjøre.
Mer plass til livet vårt her.
Men først:
København og bryllup
Og så skal jeg lande.
Tror jeg.
For da kommer pappa hit 😂
Så kanskje vi bare skal droppe hele den planen om å lande og heller si at nå begynner det i hvert fall å bli plass til litt mer av det fine igjen.
Og det kjenner jeg at jeg er veldig klar for 🤍
XOXO Susan