Tilbake til bloggen

6. september 2026 · Hverdagsliv

Altså … hvor skal jeg egentlig begynne? 😂

Altså … hvor skal jeg egentlig begynne? 😂

Det ble ingen blogg forrige søndag – og nå skjønner dere kanskje hvorfor. De siste to ukene har bydd på skolestart, fredagstaco, København, Oslo, 40-årsfeiring – og noen ganske store avgjørelser midt oppi det hele.

Det har gått to uker siden sist jeg skrev her.

Og jeg tror helt ærlig ikke det var noen av dere som satt forrige søndag og lurte på hvor ukesbloggen ble av 😂

Men den uteble rett og slett fordi livet skjedde litt fort.

Veldig fort, faktisk.

Siden sist har barna startet på skolen, vi har kommet ordentlig inn i hverdagen igjen, fredagstacoen på Sjømannskirken er tilbake, jeg har rukket en impulstur til København, vi har solgt huset vårt i Norge, jeg har vært i Oslo og begynt å sortere et helt liv – med en rygg som bestemte seg for å slutte å samarbeide – og i går var jeg i en 40-årsdag som gjør at denne søndagen har vært … ganske rolig 😂

Altså … hvor skal jeg egentlig begynne? 😂

Så hvor begynner man?

Kanskje med hverdagen.

For det var jo akkurat der vi avsluttet sist.

Skolestart – og følelsen jeg trodde skulle komme

Sist jeg skrev, sto vi rett foran skolestart.

Og jeg var faktisk litt spent.

Vi visste jo at mange av de kjente ansiktene fra i fjor ikke skulle komme tilbake. Som jeg har skrevet om tidligere, er det stor utskiftning på Den Norske Skolen, og når man går inn i år to, vet man at noen av menneskene man har blitt vant til å se hver dag, plutselig ikke er der lenger.

Jeg trodde det skulle føles litt rart.

Men vet dere hva?

Det gjorde egentlig ikke det.

Kanskje det er fordi vi var forberedt på det. Ikke vet jeg.

Skolestarten har vært skikkelig fin. Barna er tilbake i rutinene sine, vi møter igjen mennesker vi kjenner – og samtidig er vi allerede i gang med å bli kjent med nye elever og foreldre.

Det er selvfølgelig mennesker fra i fjor vi savner, men det føles ikke som om vi starter på nytt.

Mer som at livet her bare fortsetter, samtidig som nye mennesker kommer inn i det.

Og kanskje er det akkurat sånn det skal være.

Fredagstacoen er tilbake 🌮

Og så er det ett tegn på at sesongen virkelig er i gang igjen:

Fredagstaco på Sjømannskirken.

Jeg tror dette er en av de tingene man kanskje ikke helt skjønner betydningen av før man bor her.

Sjømannskirken er et skikkelig samlingssted for nordmenn på Costa del Sol, uansett om du er religiøs eller ikke. Og fredagstacoen har blitt en utrolig hyggelig møteplass for både voksne og barn.

Denne gangen hadde de virkelig slått på stortromma.

Vi ble delt inn i fire lag, foreldre og barn sammen, og det var satt i gang masse leker og konkurranser.

Og herregud, så gøy vi hadde det 😂

Det ble rett og slett en skikkelig kickstart på sesongen.

Altså … hvor skal jeg egentlig begynne? 😂

Det jeg liker så godt med disse fredagene, er egentlig hvor enkelt det er.

Man kommer dit. Barna bader. De finner venner. Vi voksne mingler og skravler. Nye familier blir kjent med andre.

Altså … hvor skal jeg egentlig begynne? 😂

Og så spiser alle taco.

Som noen andre har laget.

Og – kanskje like viktig – noen andre tar oppvasken 😂

Altså, hva er det ikke å like?

Og så … solgte vi huset

Dette er nok den største tingen som har skjedd siden sist.

Vi har solgt huset vårt i Norge.

Bare det å skrive den setningen føles ganske stort.

For vi hadde egentlig nesten landet på at vi fortsatt skulle leie det ut. Mye på grunn av boligmarkedet som er nå. Man har jo ikke lyst til å selge huset sitt til en sum som ikke føles riktig, og vi hadde mange som ønsket å leie det.

Så planen var egentlig å trekke det fra markedet og leie det ut videre.

Men akkurat da kom det et bud.

Og da så vi litt på hverandre og tenkte: Nei, men vet dere hva? Vi gjør det.

Så vi solgte.

Det er litt spesielt, for da vi flyttet til Spania tok vi med oss én koffert og én bag hver. Resten av livet vårt sto igjen i huset i Norge.

Det gjorde hele flyttingen mindre dramatisk den gangen.

Vi skulle jo bare prøve.

Ett år av gangen.

Nå har vi startet på år to.

Vi har funnet huset vårt her. Barna har skolene sine, vennene sine og hverdagen sin. Vi har et nettverk. Livet vårt er her.

Og plutselig føltes det riktig å slippe taket i huset også.

Ikke Norge.

Men huset.

For planen er ikke at vi ikke skal ha en base hjemme. Vi ønsker å kjøpe en mindre leilighet som kan være vår når vi er i Norge – enten det er jobb, skoleferier eller bare fordi vi har lyst til å være hjemme en periode.

Men vi trenger kanskje ikke lenger et stort familiehus som står og venter på oss.

Det er en ganske stor erkjennelse.

København, Oslo og et helt liv som skal sorteres

Og når vi først bestemte oss, gikk ting veldig fort.

Allerede dagen etter booket jeg flybillett til Norge, for vi har overtakelse bare én måned etter salget. Så plutselig var det ikke lenger sånn at vi kunne ta dette litt etter litt. Nå skulle et helt hus faktisk tømmes 😅

Men før Oslo rakk jeg faktisk en liten impulstur til København.

En av mine aller nærmeste venninner hadde utdrikkingslag, og da snudde jeg meg omtrent rundt og dro 😂 (skulle egentlig bare til Madrid, men avlyste det)

Det var SÅ hyggelig.

Derfra gikk turen videre til Oslo.

Altså … hvor skal jeg egentlig begynne? 😂

For når et hus skal tømmes og et helt familieliv skal sorteres, må jeg nesten være der først og skaffe meg oversikten.

Og nå skal plutselig alt deles inn.

Spania.

Ny leilighet i Norge.

Og det vi ikke trenger videre.

Det er ganske spesielt å gå gjennom tingene sine på den måten. Ting som bare har stått i skap og skuffer fordi de alltid har gjort det, må plutselig få en destinasjon.

Skal dette være med til Spania?

Vil vi ha det i leiligheten?

Trenger vi det egentlig i det hele tatt?

Jeg hadde fire dager og gjorde så godt jeg kunne.

Problemet var bare at ryggen min bestemte seg for å ryke allerede i København.

Og nei – det var faktisk ikke på grunn av fest 😂

Den røyk rett og slett en morgen mens jeg sto bøyd over vasken og vasket ansiktet. Så der sto jeg, med et helt hus som snart skulle sorteres og pakkes, og en rygg som plutselig ikke ville samarbeide.

Veldig praktisk timing 😅

Så jeg fikk gjort det jeg kunne – og resten får vi ta etter hvert.

Og så var det denne lørdagen da …

I går var det tid for å feire 40-årsdagen til en av mine norske venninner her i Spania – og fy fasiken så gøy vi hadde det 🥳

Vi startet på Beach House Marbella med fantastisk musikk, masse skravling og masse god rosé 🍷

Senere dro vi videre til Max Beach, hvor det ble middag, god mat og skikkelig stemning.

Herregud, så gøy vi hadde det. Det var rett og slett en sånn dag hvor man ler masse, skravler enda mer og bare koser seg.

Altså … hvor skal jeg egentlig begynne? 😂

Den kommer jeg til å leve lenge på.

Selv om formen i dag kanskje avslører at det ble en ganske bra 40-årsfeiring 😂

Fra København til Costa del Sol

Og egentlig fikk disse to ukene en ganske koselig avslutning også.

For venninnen min fra København, som jeg var på utdrikkingslag med forrige helg, er tilfeldigvis her nede nå.

Så i dag fikk vi besøk av dem hjemme.

Og det er litt fint når jeg tenker på det.

For bare noen dager siden var jeg hos henne i København.

Så var jeg i Oslo og pakket ned huset vårt.

Og nå sitter vi sammen her i Spania.

Livet vårt har blitt litt sånn.

Altså … hvor skal jeg egentlig begynne? 😂

Mennesker, steder og hjem på kryss og tvers.

Nå er vi virkelig i gang med år to

Når jeg ser tilbake på disse to ukene, har det egentlig skjedd ganske mye mer enn jeg først tenkte.

Skolen er i gang.

Hverdagen er tilbake.

Vi møter gamle og nye mennesker.

Vi har solgt huset som har vært hjemmet vårt i Norge.

Og samtidig begynner huset her å føles mer og mer som hjemme.

Det er kanskje akkurat det som føles annerledes med år to.

I fjor handlet så mye om å holde fast i det vi hadde hjemme samtidig som vi prøvde livet her.

Nå kjenner jeg at vi tør å ta noen litt større valg.

Ikke fordi vi har bestemt hvordan resten av livet skal se ut.

Det har vi fortsatt ikke.

Vi tar fortsatt ett år av gangen.

Men akkurat nå er livet vårt her.

Og da føles det også riktig å bygge livet deretter.

Så ja.

Det ble ingen blogg forrige søndag.

Men jeg tror vi kan konkludere med at jeg hadde gyldig fravær 😂🤍

XOXO

Susan