Hvordan hverdagen vår faktisk ser ut

Da vi bestemte oss for å flytte til Costa del Sol, var det selvfølgelig mye vi gledet oss til. Sol, varme, mer tid ute og en helt annen livsstil.

Men det jeg kanskje var mest spent på, var hvordan hverdagen faktisk skulle fungere.

For vi er jo ikke på ferie.

Barna skal på skolen. Vi skal jobbe. Det skal handles mat, kjøres, trenes, lages middag, følges opp lekser og få kabalen til å gå opp – akkurat som hjemme i Norge.

Men hverdagen vår her er likevel ganske annerledes.

En av de største forskjellene for oss er at barna er ferdige på skolen allerede rundt klokken 14 og må hentes. Det gjør at arbeidsdagen min ofte blir delt opp på en helt annen måte enn den gjorde i Norge.

Jobbe noen timer. Hente på skolen. Hjem. Jobbe litt til. Mat. Kjøre til trening. Kanskje jobbe igjen mens barna trener – eller når vi kommer hjem på kvelden.

Man blir ganske god på å utnytte de små lukene. 😅

Og så er det én ting jeg la merke til ganske raskt da vi flyttet hit: Det sosiale livet på dagtid.

Det er mange som møtes til kaffe, padel, trening eller lunsj mens barna er på skolen. Noen har tatt et friår, noen er hjemmeværende og andre har en arbeidshverdag som gir mer fleksibilitet.

I starten kunne jeg kjenne litt på at jeg også hadde lyst til å være med på alt.

Men det går jo ikke.

Skal jeg faktisk få jobbet, samtidig som skoledagen slutter klokken 14 og ettermiddagen fylles med barn og aktiviteter, må jeg også være litt streng med tiden min.

Det har vært en liten omstilling i seg selv.

Skolen styrer mye av hverdagen

Med barn i skolealder blir naturlig nok skolen et av de viktigste holdepunktene i uka.

Morgenene handler fortsatt om å komme seg opp, spise frokost, finne alt man trenger og komme seg avgårde.

Matboks slipper vi riktignok – barna har kantine på skolen. Én ting mindre å tenke på om morgenen tar jeg gjerne. 😂

Så akkurat den delen av familielivet blir ikke nødvendigvis så mye mer eksotisk bare fordi man bor i Spania.

Eller jo …

Å kjøre til skolen med en helt fantastisk soloppgang foran seg gjør faktisk noe med morgenhumøret. ☀️

Og omgivelsene gjør mye med resten av dagen også. Det er mer lys, mer varme, og store deler av året kan ettermiddagene tilbringes ute.

Etter hvert har barna også fått sitt eget nettverk her. Venner, avtaler og besøk har blitt en naturlig del av livet vårt – og det er kanskje noe av det som betyr aller mest for meg.

For det er først når barna begynner å få sin egen hverdag, at stedet virkelig begynner å føles som hjemme.

Man blir ganske god på logistikk

Costa del Sol er langstrakt, og avhengig av hvor du bor, hvor barna går på skole og hvilke aktiviteter dere har, kan det bli en del kjøring.

Det er derfor én ting jeg ville tenkt nøye gjennom hvis jeg skulle planlagt flyttingen på nytt:

Ikke se på boligen isolert. Se på hele hverdagen rundt den.

• Hvor lang tid tar det til skolen?
• Hvor handler dere?
• Hvor skal barna på aktiviteter?
• Hvor trener dere?

Og hvis dere har større barn, slik som oss: Hvordan er mulighetene for at de kan komme seg rundt på egen hånd?

For akkurat den friheten barna kanskje er vant til fra Norge, med buss, trikk, sykkel eller å gå til venner, er ikke nødvendigvis like enkel å få til her.

Og hvor mye av dagen ønsker dere egentlig å bruke i bilen?

Avstander som ser små ut på kartet, kan oppleves ganske annerledes når de skal kjøres frem og tilbake flere ganger om dagen.

Jobben min ble med til Spania

Jeg er selvstendig og er utrolig takknemlig for at jobben min kan gjøres fra hvor som helst.

Det betyr selvfølgelig ikke at vi flyttet til Spania og sluttet å jobbe. Jobben har vært med hele veien.

Forskjellen er bare at kontoret noen dager har utsikt mot Middelhavet.

Jeg jobber mye hjemmefra, og for meg fungerer det veldig godt. Samtidig krever det litt disiplin når solen skinner, noen sender melding og spør om kaffe og det egentlig er hundre andre ting man kunne hatt lyst til å gjøre.

Derfor har jeg også blitt vant til en mer oppstykket arbeidsdag.

Jeg jobber når barna er på skolen, litt på kvelden, mens de er på trening, en søndagsmorgen eller når jeg finner en ledig luke.

Det er kanskje ikke den klassiske 8–16-hverdagen.

Men akkurat nå fungerer det for oss.

Trening er fortsatt trening

Trening har alltid vært en stor del av livet mitt, og det har ikke forandret seg fordi vi flyttet til Spania.

Det som har forandret seg, er rammene rundt den.

Nå har vi blant annet treningsmuligheter der vi bor, noe jeg setter skikkelig stor pris på. Det gjør det mye enklere å få inn en økt mellom jobb, henting og alt det andre.

Og klimaet gjør selvfølgelig at det er enklere å være aktiv ute store deler av året også.

Jeg tror egentlig det er ganske typisk for livet her:

Man fortsetter med mye av det samme som før – men omgivelsene rundt er annerledes.

Ettermiddagene er kanskje den største forskjellen

Det er nok her jeg kjenner mest på at vi bor i Spania.

Når skole og jobb er ferdig, stopper ikke nødvendigvis dagen fordi klokken nærmer seg middag.

Barna kan bade. Vi kan sitte ute. Det kan bli en tur ned til stranden, en middag ute eller bare en helt vanlig ettermiddag hjemme.

Og det trenger ikke være noe spesielt.

Det er faktisk nettopp de helt vanlige dagene jeg har blitt mest glad i. De dagene hvor ingen har planlagt noe stort, men hvor døren står åpen, solen fortsatt skinner og livet på en eller annen måte foregår mer ute.

Det sosiale livet er annerledes

Dette er kanskje også en av de tingene jeg har blitt aller mest glad i.

Man møtes på en annen måte her.

Det trenger ikke alltid være en middag som er planlagt flere uker i forveien. Man kan møtes i en park, på stranden, hjemme hos hverandre eller på en chiringuito langs sjøen.

Barna er med. Venner kommer og går. Noen bader, noen spiser, noen tar et glass – og plutselig har det gått noen timer.

Jeg opplever at mye av det sosiale livet flyttes ut av husene og ut i det offentlige rom.

Og det gjør terskelen for å møtes ganske lav.

Samtidig har det tatt tid å bygge opp dette. Vi kom ikke til Spania med et ferdig nettverk.

Det har kommet litt etter litt.

Og kanskje er det nettopp derfor jeg setter så stor pris på det nå.

Når barna får venner på besøk, vi kan sende en spontan melding til noen vi har blitt kjent med, eller møtes på stranden uten at det må være et stort opplegg, kjenner jeg hvor mye som faktisk har skjedd siden vi kom hit.

Det er fortsatt en helt vanlig familiehverdag

Jeg tror det er lett å se bilder fra Costa del Sol og tenke at livet her er basseng, strand, restaurantbesøk og palmer.

Og ja – alt det er en del av livet vårt.

Men mellom bildene finnes alt det andre også.

Klesvasken. Jobben. Lekser. Handling. Rot. Avtaler som krasjer. Barn som skal forskjellige steder. Middager som må lages. Kjøring frem og tilbake. Og dager hvor man bare gleder seg til å legge seg. 😂

Det er ikke ferie.

Det er livet vårt.

Vi har ikke flyttet fra hverdagen.

Vi har flyttet hverdagen vår.

Og det er en ganske stor forskjell.